Enhver Til Sitt

Jeg følger etter hesten, inn i skogen
Blødende; våt nedentil av eget blod
Føttene føles stadig tyngre
En bankende smerte i låret

Buksene har blitt som gips
Rundt beina der blodet har størknet

Jeg faller, men reiser meg igjen
Sjanglende, haltende, stumpende, fallende
Min jakt når sin slutt, i den våte mosen
Ved månetjernets ensomme bredd
Månetjernets ensomme bredd
Månetjernets ensomme bredd

Hvorfor må jeg prøve skjebnen igjen og igjen?
Hvorfor må jeg glemme smerten når såret gror?
Hvorfor må jeg venne meg til en ødelagt kropp?
Hvorfor må jeg glemme hvor jeg falt sist?
Hvorfor må jeg glemme? hvorfor må jeg glemme?
Hvorfor må jeg kjenne den gamle smerten igjen (og igjen og igjen)?

En gang, denne gang, går det ikke å reise seg igjen
Jeg forblir der, i den våte mosen, alene og døende
Det går ikke å reise seg igjen, og jeg vil det ikke heller
Månen speiler seg i vannoverflaten og blinker til meg

Månen blinker til meg
Månen blinker til meg

Lyset blir sterkere
Månegudinnen kommer til meg

Jeg fryser ikke mer
Jeg varmes av månelyset

Hvorfor må jeg prøve skjebnen igjen og igjen?
Hvorfor må jeg glemme smerten når såret gror?
Hvorfor må jeg venne meg til en ødelagt kropp?
Hvorfor må jeg glemme hvor jeg falt sist?
Hvorfor må jeg glemme? hvorfor må jeg glemme?
Hvorfor må jeg kjenne den gamle smerten igjen?

Jeg fryser ikke mer
Jeg varmes av månelyset
Jeg fryser ikke mer
Jeg varmes av månelyset

Cada Homem Por Si Só

Eu sigo meu cavalo, para a floresta
Sangrando, e molhado pelo meu próprio sangue
Os pés parecem cada vez mais pesados
Uma dor latejante na coxa

As calças ficaram como gesso
Em volta das minhas pernas, onde o sangue secou

Eu caio, mas me levanto novamente
Cambaleando, mancando, tropeçando, caindo
Minha caça termina, no musgo úmido
Pela margem solitária do lago da Lua
A margem solitária do lago da Lua
A margem solitária do lago da Lua

Por que devo testar meu destino de novo e de novo?
Por que devo esquecer a dor quando a ferida cicatriza?
Por que devo me acostumar com um corpo arruinado?
Por que devo esquecer onde caí da última vez?
Por que devo esquecer? Por que devo esquecer?
Por que devo sentir a velha dor de novo (e de novo e de novo)?

Uma vez, desta vez, não consigo me levantar de novo
Eu fico lá, no musgo úmido, sozinho e morrendo
Não consigo me levantar e também não quero
A Lua é refletida na superfície do lago e ela pisca para mim

A Lua pisca para mim
A Lua pisca para mim

A luz se intensifica
A deusa da Lua vem até mim

Eu não estou mais congelando
Estou aquecido pelo luar

Por que devo testar meu destino de novo e de novo?
Por que devo esquecer a dor quando a ferida cicatriza?
Por que devo me acostumar com um corpo arruinado?
Por que devo esquecer onde caí da última vez?
Por que devo esquecer? Por que devo esquecer?
Por que devo sentir a velha dor de novo (e de novo e de novo)?

Eu não estou mais congelando
Estou aquecido pelo luar
Eu não estou mais congelando
Estou aquecido pelo luar

Composição: Varg Vikernes