Skald Av Satans Sol

Taken tetner
Mírket faller
Ondskap slumrer
Skogen kaller

Her ute i dyrets domene
Gjennom en dyster, gusten skog
Engler líper, engler flyr
Vekk fra min egen kikegaard

Jeg star under en kald vind.
Taken letter 'fra englers flukt
Jeg drikker fra manens kalde,
Bleke lys og hylder satans sol.
En grusom ondskap siver inn og fyller kropp og sjel
En himmel av daudinger
Tortur og hat

Taken tetner
Mírket faller
Ondskap slumrer
Skogen kaller

La meg for evig tjene de toogsytti evig falne
I den kolde mírke brínn av de slue sorte
Verdig utropes jeg som den uhellige treenighets skald
Nar helvete engang kaller er det ingen vei tilbake

Taken tetner
Mírket faller
Ondskap slumrer
Skogen kaller

Poeta do Sol de Satanás

O nevoeiro fica mais denso
A escuridão cai
O mal está adormecido
A floresta chama

Aqui, no reino da Besta
Através de uma floresta sombria e nebulosa
Anjos sussurram, anjos voam
Fugindo do meu próprio recanto

Eu permaneço sob um vento gélido
A névoa se dissipa com o voo dos anjos
Eu bebo da luz pálida e fria da lua
E saúdo o Sol de Satanás
Um terrível mal se infiltra e preenche corpo e alma
Um céu de morte
Tortura e ódio

O nevoeiro fica mais denso
A escuridão cai
O mal está adormecido
A floresta chama

Deixe-me servir para sempre aos setenta e dois caídos
Na escuridão fria do negro astuto
Digno, sou proclamado como o poeta da trindade profana
Quando o inferno chama seu nome, não há como voltar

O nevoeiro fica mais denso
A escuridão cai
O mal está adormecido
A floresta chama

Composição: Fenriz